Hva som er justert i modulen
I denne delen av Korrigeringer og åpenhet har vi flyttet tyngdepunktet fra teori til skriving. Tidligere brukte deltakerne mye tid på å lese om hvorfor feil må rettes. Nå starter de med en ferdig sak som inneholder en feil, og får i oppgave å avgjøre hva slags feil det er, hvor alvorlig den er og hvordan leseren skal få vite om den.
Som instruktør i kildekontroll ser jeg at de fleste feil i en redaksjon begynner som en liten uklarhet i en kilde, ikke som slurv ved tastaturet. Derfor henger denne delen tett sammen med sjekklistene deltakerne allerede har jobbet med. Når de ser hvor feilen oppsto, blir rettelsen mer presis og forklaringen til leseren mer ærlig.
Endringen gjelder øvelser og sjekklister i pensum. Den innebærer ingen nye moduler, og rekkefølgen i studiet er den samme som før.
Tre typer feil, tre ulike svar
Deltakerne lærer å skille mellom en skrivefeil, en faktafeil og en feil som endrer sakens poeng. En skrivefeil i et stedsnavn kan rettes stille hvis den ikke endrer innholdet, mens en feil i en dato eller et tall krever en synlig merknad. Når konklusjonen i en sak bygger på feil premiss, må rettelsen komme tydelig frem for leseren og ikke gjemmes nederst i teksten.
Poenget er ikke å gi deltakerne et fasitsvar for hver situasjon, men en måte å resonnere på. Vi ber dem begrunne valget skriftlig i en kort logg, slik en redaksjon ville gjort for å kunne forklare avgjørelsen i ettertid. Begrunnelsen teller like mye som selve rettelsen.
Mange nyutdannede er redde for at en synlig korrigering skader troverdigheten. Øvelsene viser det motsatte: en tydelig og rolig rettelse viser at redaksjonen tar eget arbeid på alvor.
- Skrivefeil uten betydning for innholdet
- Faktafeil som endrer et tall, et navn eller en dato
- Feil som endrer sakens hovedpoeng
Å skrive rettelsen som leseren faktisk møter
En god rettelse er kort, konkret og sier hva som sto der før og hva som er riktig nå. Deltakerne øver på å formulere to til tre setninger uten å bruke passive vendinger som skjuler hvem som tok feil. Vi gjennomgår også hvordan tonen kan være saklig uten å bli kald, og uten å gi mer plass til rettelsen enn feilen fortjente.
Et eget punkt i øvelsen er plasseringen. Rettelsen bør stå der leseren ser den, i eller rett ved saken som ble endret, og den bør kunne forstås av en som ikke har lest den opprinnelige versjonen. Det høres selvsagt ut, men i praksis er det her mange tekster svikter.
Vi ber deltakerne lese hverandres rettelser høyt. Når en formulering høres unnvikende ut, blir det raskt klart for hele gruppen.
- Si hva som var feil og hva som er riktig
- Skriv uten å skjule hvem som tok feil
- Plasser rettelsen der leseren ser den
Når saken oppdateres underveis
Korrigeringer blir vanskeligere når en sak er under løpende oppdatering. Hvis en tidlig versjon inneholdt en feil som senere er rettet i selve teksten, hva skal leseren få vite? Deltakerne får en case der en sak har gått gjennom flere versjoner, og de må avgjøre hva som er en vanlig oppdatering og hva som er en reell korrigering.
Vi bruker sporingsloggen fra modulen om historiesporing som utgangspunkt. En logg som viser hva som var kjent på hvert tidspunkt, gjør det enklere å forklare at et tall var riktig ut fra opplysningene da, men ble endret da nye opplysninger kom. Slik skiller vi mellom ny informasjon og faktisk feil.
Denne skillelinjen er noe av det vanskeligste i faget, og vi gir deltakerne god tid til å diskutere den.
Overlevering av rettelser mellom vakter
En feil som er rettet av én vakt kan bli glemt av den neste. Derfor har vi lagt inn en liten oppgave der deltakerne skriver et overleveringsnotat som inneholder en pågående korrigering: hva som er rettet, hva som gjenstår, og hvem som har ansvar for å følge opp mot kilden.
Notatet skal kunne leses av en kollega som ikke har vært til stede. Vi ser at det er lett å skrive notater som bare gir mening for den som skrev dem. Øvelsen tvinger deltakerne til å være konkrete om status, og til å skille mellom det som er avklart og det som fortsatt er usikkert.
Slik knytter korrigeringsarbeidet seg til resten av studiet, uten at deltakerne trenger å lære noe helt nytt.
Hva du bør ha med deg inn i modulen
Du trenger ingen forkunnskaper utover grunnleggende kjennskap til hvordan en nyhetssak er bygget opp. Det hjelper å ha jobbet med noen av de andre modulene, særlig kildekontroll, men det er ikke et krav. Oppgavene er laget slik at de kan løses i eget tempo, og sjekklistene kan brukes på nytt senere i studiet.
Realistisk utbytte er at du kan vurdere en feil, velge en passende form for rettelse og skrive en forklaring som en leser forstår. Modulen gir ingen garantier for jobb eller bevis, men en arbeidsmåte du kan ta med deg til en redaksjon eller et studieprosjekt.
Har du spørsmål om innholdet, kan du ta kontakt via kontaktsiden.