Spørsmålet som kommer i nesten hvert kull
Når nye deltakere begynner på modulen om kildekontroll og verifisering, stiller de nesten alltid det samme spørsmålet: hvordan vet jeg at en kilde kan stoles på? Spørsmålet er ærlig, og det fortjener et ærlig svar. Det korte svaret er at du aldri vet det med sikkerhet. Det du kan gjøre, er å bygge opp et begrunnet inntrykk og skrive ned hva det bygger på.
Som hovedinstruktør har jeg hørt spørsmålet i mange varianter. Noen spør om en kilde med mange følgere er troverdig. Andre spør om et dokument som ser offisielt ut, holder. Felles for alle er ønsket om en enkel regel. En slik regel finnes ikke, men en fast rekkefølge av sjekker kommer ganske nær, og den kan øves på til den sitter.
Start med hvem kilden er, ikke hva den sier
Det første trinnet er å avklare hvem du egentlig snakker med eller leser. Er det en person som selv var til stede, en som har hørt det fra andre, eller en organisasjon som uttaler seg? Forskjellen mellom førstehåndskilde og videreformidling avgjør hvor mye vekt en opplysning kan bære. En påstand som har gått gjennom tre ledd, er i praksis tre påstander.
Deretter ser du på kildens nærhet og interesse. Hva vet kilden av egen erfaring, og hva har den å vinne på at saken blir fortalt på en bestemt måte? Interesse betyr ikke at kilden lyver, men den forteller deg hvor du bør lete etter motstridende opplysninger. I øvelsene våre skriver deltakerne begge deler i loggen før de går videre.
- Førstehåndskilde eller videreformidling
- Nærhet til hendelsen
- Mulig egeninteresse i saken
Dokumenter og bilder trenger egne sjekker
Et dokument kan være ekte og likevel misvisende, eller utelukkende ekte på overflaten. Vi øver på å se etter opphav, dato, avsender og om innholdet henger sammen internt. Stemmer tall, navn og tittel med det som ellers er kjent? Finnes det en måte å få bekreftet dokumentet fra den som angivelig har utstedt det?
Bilder krever en tilsvarende rutine. Du spør hvem som tok det, når og hvor, og om samme bilde har vært brukt i en annen sammenheng tidligere. Omvendt bildesøk og sammenligning med kjente omgivelser er vanlige grep. Poenget er ikke å bli mistenksom mot alt, men å vite hvilke spørsmål som må være besvart før noe brukes i en sak.
- Opphav, dato og avsender på dokumentet
- Intern sammenheng i tall og navn
- Hvem, når og hvor for bilder
Logg det du vet, og det du ikke vet
Den viktigste vanen vi prøver å bygge, er å føre en enkel logg. Hver opplysning får en status: bekreftet av to uavhengige kilder, bekreftet av én, eller ubekreftet. Loggen gjør at en kollega kan ta over saken midt på dagen uten å måtte gjette hva som er sjekket og hva som bare virker sannsynlig.
Loggen beskytter også deg selv. Når en opplysning senere viser seg å være feil, kan du se nøyaktig hva du bygde den på og hva du kunne gjort annerledes. Det gjør korrigeringer enklere å skrive og samtalen om dem mindre personlig. Vi bruker samme loggmal i alle modulene, slik at den blir en naturlig del av arbeidet.
- Bekreftet av to uavhengige kilder
- Bekreftet av én kilde
- Ubekreftet, ikke bruk uten merking
Når svaret er at du ikke kan konkludere
Noen ganger ender sjekken med at opplysningen ikke lar seg bekrefte innen fristen. Da er det riktige valget ofte å la den stå ute, eller å formulere den slik at leseren ser hva som er kjent og ukjent. Å skrive at noe ikke er bekreftet er ikke en svakhet, så lenge det er presist og ikke brukes som unnskyldning for å publisere uferdig arbeid.
I øvelsene lar vi deltakerne ta denne avgjørelsen under tidspress, og diskuterer den etterpå. Mange oppdager at rolig dokumentasjon gjør det lettere å si nei til å publisere noe for tidlig. De ser også at presset ofte kommer fra ens egen forestilling om hva andre venter, ikke fra saken selv.
Slik øver du videre på egen hånd
Du trenger ikke en redaksjon for å trene på dette. Velg en nyhetssak du har lest, og forsøk å spore hver sentral påstand tilbake til opprinnelsen. Skriv ned hvem som sa hva, hvor nær de var, og hva du kunne ha sjekket for å være sikrere. Gjør det med en sjekkliste ved siden av deg, og noter hvor du er usikker.
Gjenta øvelsen med ulike typer materiale: en uttalelse, et dokument, et bilde. Etter noen runder vil du merke at spørsmålene kommer av seg selv. Det er hele hensikten med modulen: at kildekontroll ikke er en egen oppgave på slutten, men en måte å lese og arbeide på fra første tips.
- Velg én sak og spor påstandene bakover
- Bruk samme sjekkliste hver gang
- Noter hvor du er usikker